Husbyggingprosjekt Villa Villekulla

Vi trives altså så godt på landet (Ja, vi flyttet ut til Hansnes i august) at vi nå vurderer å bygge oss et hus her. Her vil vi slå rot. Jeg vet nøyaktig hvor jeg vil ha tomt. Så har jeg beveget meg inn i jungelen av ferdighusleverandører og hatt flere husmøter her hjemme og fått tilbud på ulike hus. Den prisen de oppgir på prislistene, både byggesettene og "nøkkelferdig" er langt fra de reelle tilbudene de kommer med. 

Under er hustypene vi vurderer:



Sierra fra Blå Bolig. Min favoritt. Det har et bruksareal på 168 kvm



Varden fra Norske Hus. Dette huset har et bruksareal på 140 kvm og har et uinnredet loft


Tua fra Norgeshus. Bruksareal på 120 kvm og råbra planløsning. 

Dere skjønner sikkert at stilen jeg er ute etter er tradisjonell. Jeg ønsker meg jo egentlig Pippis Villa Villekulla da, men jeg har jekket litt på kravene. Hva skal man egentlig med et hus? Jo, man skal bo og trives. Mine ambisjoner for huset er at det skal være så behangelig og godt å være der at jeg aldri egentlig vil forlate hjemmet mitt. Jeg trenger ikke en diger herskapsvilla, jeg tror jeg kan trives godt i et lite koselig hus. Det som er viktig for meg er at huset har mange soner. Derfor vil jeg ha kjøkken og stue adskilt, pluss ei loftstue. Også vurderer jeg et eget omkledningsrom innenfor vaskerommet istedenfor at alle soverom skal ha klesoppbevaring. Jeg går og rydder døgnet rundt og det er mest klær jeg bærer frem og tilbake, erfarer jeg. 

Men så over til dere. Har noen erfaringer å dele i forhold til husbygging? Har dere hatt noe med disse overnevnte leverandørene før? Jeg kan ingenting om dette og tar gledelig i mot alle tips og råd ;) 

Kunsten å tie

Inni meg bor det ei kråke. Hun plukket meg ut da jeg intetanende tuslet i vei til min første skoledag. Gjennom alle år på skolen har hun fulgt meg.

Kråka sier "ehm...lærer? Jeg tror at du har glemt å skrive dobbel konsonant i det ordet der på tavla".  Kråka elsker å lete etter feil som læreren gjør og kommentere det høyt for hele klassen. Tilbake sitter jeg, kråkas taleorgan, og angrer hver gang jeg lar kråka komme til orde. 

Den trangen til å høre sin egen stemme - eller søken etter å komme opp med et spørsmål som virkelig er helt genialt, har kråka latt meg gjennomprøve nøye. Det er lenge siden jeg har konkludert med at kråka sjelden har noe nyttig å tilføre klassen og at det beste for både kråka og meg - og for resten av klassen, er at jeg mestrer å tøyle taleorganet.

Det er lettere sagt enn gjort. Etter så mange år med den elendige kråka, er det blitt en gammel vane vond å vende. I dag satt jeg på forelesning og ante fred og ingen fare inntil ordet "apselutt" stod og lyste mot meg fra en power point. Kråka ble helt ellevill "Erre mulig!? Erre mulig!?, skrek hun inni hodet mitt. Jeg ble helt satt ut og klarte ikke å tenke på noe annet enn "apselutt" på repeat til jeg mistet betydningen av ordet og begynte å lure på om det kanskje hett "apselutt" nå og ikke "absolutt" som jeg- og kråka- bastant påstod. 

Hva gjør man da? Man tøyler taleorganet. Det er bud nummer en. For det har jeg endelig lært. Og så tar man det opp i pausen med en medstudent for å få letta litt på trykket fra kråka. Også lurer man medstudenten til å nevne det når timen begynner igjen. Bra plan!

Tilbake i timen går planen som smurt. Medstudenten strekker opp en finger "ehm, lærer. "Apselutt"?" Og læreren svarer "Sett på maken. Er du virkelig den eneste som registrerte denne skrivefeilen? Det var for å vekke dere opp. Resten av klassen; skam dere. Begynn å følge litt bedre med i timene heretter. Det er tross alt dere som er framtida for det norske språk og slike blemmer det kan vi ikke ha!"

FA-EN. Kråka vrir seg i smerte. Det kunne vært meg! Alle gangene det ikke var meg og jeg var idioten mot denne ene gangen da jeg virkelig kunne fått igjen for alle de dumme tingene kråka har fått meg til å si. Denne kommentaren fra læreren kunne tøylet min trang til å påpeke feil for alltid!

Inne i hodet mitt er det fullt kaos. Kråka denger seg selv i hodet slik at fjæra fyker og konsentrasjonen min er for alvor satt på vent. Og det var den forelesninga. 

 TIL MITT FORSVAR:

Kråkene finnes inne i hodet til et fåtall studenter i alle klasserom og forelesningssaler hver dag, alle dager i året. De gjenkjennes ved at de gjør seg bemerket tidlig i skoleåret når de lar sin stemme runge høyt og klart over alle andres. Hva som blir sagt er ikke viktig. Kråka ser ikke på kunnskap eller klokskap som en viktig egenskap for å kunne tale fritt. Her går kvantitet foran kvalitet og all PR er god PR. 

Det jeg vil dere skal vite, dere andre som ikke har ei kråke som bor inne i hodet deres, er at det ikke er vår feil. Det er nesten umulig å stoppe kråkekommentarer og de tar opp så mye plass i hodet at man rett og slett ikke kommer seg videre i livet før man har fått letta på trykket. 

Ja, apropos trykk. Du kan sammenligne dette med en fjert. Du vet at du ikke må fjerte selvom kroppen din vil. Men noen ganger vil ikke fjerten lystre. Den må ut og det er ikke noe du får gjort med det. Fjerten slippes og du sitter skamfull tilbake og bare ber om at den ikke skal lukte eller høres eller gi deg andre dårlige ringvirkninger. Sånn er det altså med kråka og. Og sånn er jeg og sånn er det. 

Cellegiftbehandling nr. 3, Mister Frisk og pongpong-feber

I går var jeg på sykehuset hele dagen for mine tredje cellegiftbehandling. Jeg har ganske nylig fått en sjelden sykdom som heter vaskulitt og den behandles med cellegift og ganske mange andre medisiner som blant annet gjør at jeg hovner opp i ansiktet og legger på meg. Sånn er det og sånn er det og jeg må bare følge ordre og det gjør jeg etter mye overtaling fra fine leger og sykepleiere på UNN.

Jeg tenkte dere kanskje ville se Mister Frisk-koppen min?



Mister Frisk

Her er Mister Frisk-koppen min. Med den skyller jeg ned alle medisinene mine hver morgen. Så ser jeg på koppen og tenker at nå blir jeg frisk. Helt teit, men det gjør jeg altså. Hver dag.


Her tar jeg bilde av meg fra en annen vinkel enn jeg selv er vant til. Det er helt umulig å få med meg og det stativet og veneflonen samtidig så dette er et resultat av ingenting egentlig. Me in hospital bed.


Her er den elendige veneflonen. Det går helt greit når de stikker rett med en gang. 

I morgest våknet jeg og kastet opp for det er sånn kroppen min reagerer på den cellegifta. Så leverte Herr S. småtrollene i barnehagen mens jeg lå og syntes  synd på meg selv på sofaen.

Og så dro vi på kino. Tromsø Internasjonale Filmfestival. Oh Boy het filmen. Tysk og fin fra Berlin. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det var jeg likte med den, men den vokser inni meg fremdeles. Jeg likte at den ikke var påtrengende også bet jeg meg merke i en replikk fra filmen " Da jeg var liten fortalte faren min meg at jeg ikke skulle bry meg om at folk lo av meg når jeg syklet fordi sykkelen min var så stor. Men jeg trodde at de bare var vennlige" 

Det var så sårt. 

Uansett; fredag er vaskedag og siden Herr. S er hjemme tar han seg av vaskinga mens jeg pynter og rydder. Det er en fin arbeidsfordeling som jeg er godt fornøyd med. Nå har jeg pyntet treet i stua med pongponger og min fantastiske nyervervede lysekrone har og fått pongponger på seg. Jeg er veldig usikker på hvordan pongpong skriver. Pong pong? Pom-pom? Kanskje? Vet ikke? Ja, samma. 


Min vakre vakre lysekrone


Herr S. ville ikke flytte seg da jeg skulle ta bilde av treet med pongpongene på. Resultatet ble dette. Beklager dårlig bildekvalitet, jeg finner ikke kabelen til speilrefleksen for tida. Her er hvertfall treet med de fine pongpongene på ;) I LOVE HIM <3

Ja, også vil jeg takke alle dere fine mennesker som har ringt meg og sendt meg meldinger etter mitt forrige blogginnlegg Venneløs blogger. Hjertelig takk, jeg er veldig glade i dere. Og dere som kjenner meg godt vet at jeg ofte ikke mener alt like sterkt som det kommer ut. 

 

 

Venneløs blogger

Jeg har lurt litt på dette i dag. Om jeg blogger fordi jeg mangler venner å fortelle ting til. At jeg derfor blogger om det som skjer i livet mitt så hvem som helst- bare det er noen- leser det jeg har på hjertet. Så trist! Kan det virkelig være sånn?



Eller er det kanskje slik at jeg bare har et enormt oppmerksomhetsbehov? Den ene utelater forsåvidt ikke den andre. 

For det er sant at mine venner som jeg har samlet opp gjennom årene er fryktelig opptatte i livene sine for tiden. De er viktige og uunnværlige i sine egne liv og har mindre tid enn før til sånne akterutseilte studerende småbarnsmødre som har hoppet av singel- og utelivskjøret for lenge siden. 

Kanskje jeg har blitt kjedelig. 

Selv føler jeg at jeg aldri har vært mer interessant. For min egen del hvertfall. Endelig studerer jeg noe som jeg virkelig trives med og rent kreativt har jeg endelig funnet roen til å pusle med småprosjekter. Også er jeg veldig fornøyd med å ha fått verdens nydeligste barn som jeg elsker å være rundt. Også Herr S. da. Jeg liker jo han ganske godt også. 

Kanskje det er nettopp dette som er problemet. Folk gidder ikke å henge med folk som har det bra. Man liker best å meske seg i andres elendighet slik at ens eget liv virker bedre til sammenligning. Eller. Kanskje de slettes ikke er viktige eller opptatte eller slemme. Kanskje vi bare har vokst fra hverandre og ikke egentlig er venner mer bare at jeg ikke har tatt hintet ennå? Kanskje det.

Det kan jo være alderen eller den berømte tidsklemma. Sistnevnte kan jeg virkelig ikke si at jeg har sett så mye til. Jeg har det ikke så travelt at jeg ikke har tid til å dra en tur på besøk eller gå på kafe eller gå en tur eller lignende.Det er jo alltids noe som må gjøres, det er greit, men en klesvask eller noen timers lesing kan da vel til fordel forskyves litt for gode venners lag? 

Jeg føler det sånn hvertfall, men så føler jeg også at andre kanskje ikke prioriterer på samme måte. 

Så da er det kanskje meg? Eller så er jeg faktisk blitt kjedelig? Eller har jeg blitt så rar med årene at folk skjemmes over å bli sett sammen med meg? Ærlig talt, jeg vet ikke.

Hva tror du? 

 

 

 

Stikkord:

Rapport fra en subjektiv virkelighet

Ja, godtfolk. I dag snitter vi virkeligheten med med samuraisverd. Et skarpt lite dykk i dagen min i dag gjort tilgjengelig for verdens blikk. 

Forelesning klokka 08.15. Det har jeg hittil i livet vært skånet for, men i dag var altså dagen hvor jeg første gang i skolelivet satt med brillene på min nese så tidlig. En positiv opplevelse som jeg kommer til å gjenta hver tirsdag dette semesteret. I alle fall på planen. Norsk morfologi gjør seg på morgenen da hjernen er frisk og rask. 


Pensumbøker er så dyrt at de må ha flere bruksområder. Her som dekorasjon. Bak lykta står kokoskaffen min som altså smaker himla godt! Ja, forresten den viseboka til Trygve Hoff ligger der og. Den er del av et slags selvstudium hvor jeg selv skal lære meg å synge og spille nordnorsk visesang. 

Så kan jeg anbefale filterkaffe med kokosmelk. Det er godt!

Herr S. klarte så vidt å koble seg fra Weltmeisteren sin (trekkspill) for å hente meg da jeg var ferdig. Det er luksus å bli kjørt og hentet! Han har altså permisjon fra jobben og bruker tiden til å lære seg så mye bulgarsk bryllupsmusikk det er mulig å lære seg på trekkspill før han skal jobbe igjen.

I går var vi på Tromsø Internasjonale FIlmfestival og så Dandelions.


Dette er altså meg og Herr S. før vi går inn på filmen. Herr S liker ikke å bli tatt bilder av. 

En helt fantastisk fransk film som inspirerte, rørte og gledet meg enormt. Dandelions får mine sterkeste anbefalinger. Nå sitter jeg med det TIFF-armbåndet og ivrer etter å se mer film, men det spørs hva det blir til i dag. Det gleder meg å gå med armband igjen. Før hadde jeg 4 Roskilde-armband oppover venstrearmen. Jeg følte de var viktige for min identitet. I dag har jeg heldigvis identiteten min på innsiden og båndene ble klippet for lenge siden. Jeg identifiserer meg forsåvidt ikke lenger med Roskilde- festivalen heller. 

Vel hjemme oppdaget jeg at taklampa på kjøkkenet måtte ned. Jeg demonterte den. Så oppdaget jeg at vi hadde behov for ei ny taklampe på kjøkkenet. Jeg dro på Fretex og fant ei helt fantastisk lysekrone i messing til 49 kroner. Til min ergelse oppdaget jeg at jeg hadde glemt lommeboka, så jeg måtte hente den hjemme og så kjøre tilbake til Fretex. Og da jeg gikk inn i butikken på ny oppdaget jeg flere fine ting som passet helt perfekt til leiligheta vår. Tre puter,  en duk og en gammel radio. Alt for 300 kroner. Takk Fretex, I love you! 


Vasen eller hva det nå er, tre puter og den gamle radioen fra Fretex. ELSK ELSK ELSK


Se på den da! Den er jo så fin at den skulle hatt et eget navn! For en stolt figur!


De vakre putene som bare stod der og ventet på meg. Det føles som om de har bodd hos oss hele tiden.


La meg presentere: LYSEKRONA. Den skal bli helt fantastisk fin etterhvert. Bare vent. 

Nå ønsker jeg meg en lenestol i stua og da er jeg nesten helt fornøyd. Lenestolen jeg ønsker meg ser nøyaktig slik ut

:

 

Lenestol fra Ikea

Utover det trenger jeg meg nye sko. Jeg ønsker meg disse: 

 


Taiga Zip fra Merrell

Sorgen i visa er at jeg har bestilt noen helt andre vintersko fra Zalandos som er på vei til meg i posten når som helst nå. Det minner meg på at jeg fikk hentemelding fra bokhandelen om at boka "Oda"" om Oda Krogh, mitt store forbilde i verden, er ankommet og klar til henting. 

Så fikk du sett litt bilder fra virkeligheten min i dag og du, heldiggrisen. Nå er klokka 15.00 og vi må haste ned i barnehagen for å ikke være dårlige foreldre som henter barna sine for seint. Det blir laks til middag. Laks og blomkålmos. Og råkost av gulrøtter. Hvis jeg gidder. Ellers har jeg tatt medisinene mine i dag. Jeg tar de på morgenen for å være helt sikker på at jeg ikke glemmer de. For da har jeg hele dagen til å komme på at jeg har glemt det hvis jeg har det, men hvis jeg er forvirret er det et godt tegn for da har jeg sannsynligvis tatt dem siden det er en av bivirkningene. 

Forøvrig kan jeg også nevne at det er overhengende sannsynlig at jeg kommer til å bake sjokoladekake i dag. For jeg har nylig kjøpt Steviosa som hungrer etter  å bli utprøvd. Dessuten skal jeg til ernæringsfysiolog på torsdag og da synes jeg det er greit å kunne fortelle henne at jeg ikke bare spiser sunt, men nyter livet i fulle drag slik hun også burde gjort. 


Her er sjokoladekaka. Med vaniljekesam og ferske bringebær på toppen. Toppen var best og bunnen finner du oppskriften til hvis du søker på steviosa+oppskrifter- sjokoladekake uten gluten. Masse cocosa, mandler og smør og egg. Ja, jeg husker ikke helt. Så veldig god var den ikke. Den så bedre ut enn den var. 

SÅ VET DU DET!


 

 

Melankoli

Kjære liv

Du er alt jeg har. Jeg vil ikke miste deg.

Jeg elsker deg.

Så synd at det har blitt som det har blitt. Vi får bare gjør det beste ut av det. Ikke sant? Du og jeg.

 Kjære livet mitt.

Jeg elsker deg. 

Dritt lei av interiør

Jeg er rett og slett blitt dritt lei av alt som har med interiør å gjøre. Ikke nok med at jeg ikke er fornøyd med leiligheta her hjemme enda jeg ommøblerer ettellerannet omtrent daglig. Jeg er også lei av interiørmagasinene som jeg tidligere har blitt så inspirert av at jeg nesten har lettet fra godsofaen. 

Det er mulig at jeg er mettet på Tine K Home, den nordiske naturstilen og de "spennende" pastellene. Det har bare blitt for mye. Alt er jo nesten helt forbanna likt! Jeg scroller gjennom NIB-utfordringen til Norske Interiørblogger og det er virkelig ingenting som fenger meg. DET ER SÅ KJEDELIG. 

Er det fordi det er januar kanskje? Det er bare sludd og mørkt og nitrist ute. I dag nektet jeg å gå ut enda barna hadde kjempelyst. Jeg bare gadd ikke. Istedenfor dro vi for å se på Hurtigruta. Den var ikke der, men det stod en slags fiskebåt der, så vi latet som det var den. Stakkars barn. 

Herr S. spiller trekkspill, jeg øver meg på nordnorsk visesang på kassegitar med retro fingerspill ala Trygve Hoff og barna danser og synger "Bob bob dædri dærdi". Inne inne inne. Vi blir gale snart!

Slapsevær er det verste jeg vet. Slapsevær og kjedelig interiør. vi har det dritt kjedelig her hjemme nå. Ingenting ser fint ut. Så er det sagt. 

Kjærestetur til Paris i mars

Nå har vi bestilt billetter og fått barnevakt til småtrollene. SÅ gjenstår det bare å komme seg på flyet og krysse fingerene for at ingenting uforutsett dukker opp. Så blir det Paris! Jeg har drømt om å reise til Paris siden jeg tok fransk på videregående og så filmen "Den Fabelaktige Amelie fra Montmartre". Det er jeg sikkert ikke alene om. 

Vi  har med det beste reisefølget og planen er å nyte turen og ikke stresse med severdighetene. Det er derimot lettere sagt enn gjort for jeg vil jo se alt!

Her kommer en liten bildeserie av Paris. Jeg gleder meg!

Audrey Hepburn


Pere Lachise. Trappene til kirkegården hvor blant andre Edith Piaf og Jim Morrison ligger gravlagt.

Cafe Laduree


Trapper i Montmartre 



Le Marais 


Place Du Tertre 


Place Du tertre


Sacre Coeur



Franske baguetter. Har aldri tenkt på de som fallossymbol før, men... 

Vi skal bo i Montmartre i nærheten av alle disse fantastiske stedene hvor store navn som Vincent Van Gogh, Pablo Picasso og Henri Matisse bodde og levde. Jeg tar gjerne i mot tips om ting man bare MÅ få med seg i Paris. 

Min må-liste inneholder en sjenerøs mengde vin, mat, Musee D'Orsay, Sacre Coeur, kafe med musikk. Også vil jeg til Montparnasse for å se hvor de franske bohemene drakk sin Absinth og utfoldet seg kunstnerisk og på andre måter. 

Det er jo så mye å ta av! 

Litteratur om Paris. Det er så mye å lese om Paris. Om kunstnere, bohemene, politikere osv. Tidligere har jeg lest boken "Parfymen" av Patrick Süskind. Han gikk rundt i gatene i Paris og luktet. Kanskje jeg skulle lest noe skjønnlitteratur med hovedsete i Paris for å få den riktige følelsen? Ja, det tror jeg kanskje. Har du noen forslag til bøker?



 

 



Stikkord:

Bohemsk drømmebryllup

Inspirasjon til bryllup en gang der ute i framtida... 


Jeg vil ha en sånn bukett 


Blomster i håret 



Bryllupsfesten 

Takkekortet? :P 

Tenk om bare Herr S. var så sterk!

Lenke i håret 

Sukk 

Blomster i håret 

Jeg fikk sommerfugler i magen da jeg så dette bildet. 


Kate Moss og brudepikene var helt nydelige her

Se på den oppdekkingen da! Inne på en låve kanskje?

Jeg liker at håret er litt løst og ledig og ikke helt stramt

Hekla kjole er virkelig nydelig

Så fin!

Bryllupskaka














Stikkord:

Min bohemske raptus

Kjære venner og ukjente. Smarttelefonen gir innpass i verdener jeg tidligere ikke visste at fantes. Nå har jeg oppdaget Pinterest og jeg må dele noen helt vidunderlige bilder med dere. Bare nyt det! Bohemkjærleik! PS: Alle bildene er videreformidlet fra Pinterest. 






















Oh- la- la ;) 

Var det ikke vidunderlig vakkert? Jeg er så inspirert nå! 












Stikkord:
Les mer i arkivet » November 2013 » Januar 2013 » November 2012
hits